Asteroide vil treffe Egersund!

Etter flere beregninger og observasjoner viser det seg at asteroide som er på vei mot Jorden vil treffe midt i sentrum av Egersund. Asteroiden, som er 400 meter i diameter, vil treffe torget i sentrum, og vi har litt over en uke på oss til den treffer, så hva gjør vi nå?

Et slikt scenario som dette er neppe noe som dukker opp i en Hollywoodfilm med det første. I de store historiene fra filmene er det gjerne storbyene som blir utsatt for slik ødeleggelse, og da gjerne i enda større format. Da faller jo ansvaret for å spekulere om konsekvensene for småbyene på oss som faktisk bor her.

Asteroiden som er utgangspunktet for denne spekulasjonen går under navnet 2005 YU55 og kommer til å passere Jorden rundt 8. november i år. På det nærmeste er asteroiden ca. 85% nærmere Jorden enn det Månen er, som blir ca. 325,000 kilometer unna. Den vil ikke være synlig med det blotte øyet, men kan sees med tilstrekkelig kraftig kikkert/teleskop. Sjansen for at den faktisk treffer oss er lik null, så det er ingen grunn til bekymring, men vi kan jo spekulere.

Parameterne for nedslaget antar vi er som følger: Farten i det den entrer atmosfæren er 17 km/s og vinkelen med bakken når den treffer er 45°. En annen viktig variabel er hva asteroide består av (her antar vi porøs stein), og ikke minst hva bakken der den treffer består av (her antar vi krystallisert stein). Avvik fra disse vil selvsagt ha noe å si for de endelige konsekvensene.

Når asteroiden kommer inn i atmosfæren vil den begynne å gå i oppløsning, så det reelle nedslagsfeltet vil bli større en selve asteroiden. Bildet under viser hvor stor selve asteroiden er i forhold til sentrum av Egersund (krysset i midten av asteroiden er omtrent på torget).

(Klikk for å se større bilde.)

Kanskje mer interessant enn selve nedslagsfeltet er krateret som oppstår. Det umiddelbare krateret vil ha en diameter på litt mindre enn 4 kilometer, men dette vil kollapse og bli en del større (opp mot 4.5 kilometer og over). Terrenget rundt nedslaget vil nok komplisere dette ganske mye, i og med at det er mye vann, fjell og daler i nærheten. Det reelle krateret kan bli både større og mindre som en følge av dette. For et perspektiv på størrelsen av et potensielt krater er en sirkel med diameter på 4 km tegnet inn på bildet under. Den lille sirkelen viser størrelsen til selve asteroiden.

(Klikk for større bilde.)

Som vi ser av dette vil altså hele byen forsvinne i den fysiske ødeleggelsen som følger av eksplosjonen (som i seg selv vil være over 25 ganger kraftigere enn den største menneskeskapte kjernefysiske eksplosjonen – russiske tsar bomba). I tillegg kommer det ødeleggelser enda lengre unna som følge av ildkulen og lufttrykket. En oversikt over dette finner du i tabellen under.

Avstand Termiske effekter Lufttrykk
10km Ildkulen vil være 82.9 ganger større enn Solen. Klær, aviser, løvtrær og gress tar fyr. Mennesker vil få tredjegrads-forbrenninger over store deler av kroppen. De fleste bygninger vil kollapse, broer vil kollapse, biler og lasterbiler vil bli ødelagt, 90% av trærne blåses overende.
 50km Ildkulen vil være 15.7 ganger større enn Solen. Løvtrær antennes, mennesker vil få andregradsforbrenninger over store deler av kroppen.  Svakere bygninginger vil kollapse, vinduer knuses og opptil 90% av trærne vil bli blåst overende.
 100km Ildkulen vil være 6.52 ganger større enn Solen. Glassruter vil knuses.

Konsekvensene av et slikt nedslag ville altså vært merkbart svært langt unna. Alt slik vil selvfølgelig være forbeholdt vær og vind, samt terrenget rundt nedslagsområdet. Likevel ville det nok vært lurt å pakke sakene sine og dra. Langt!

Heldigvis er det ingen grunn til bekymring. Sjansen for at en asteroide skal treffe Jorden er svært, svært liten, og sjansen for at den attpåtil skal treffe Egersund er enda mindre. Med tanke på de potensielle ødeleggelsene av en slik katastrofe kan det likevel være en idé og se opp en gang i blant ;-)

Kilder
Bad Astronomy Blog
Earth Impact Program
Wikipedia
Tsar bomba (video)

Kunnskap eller kapital?

Nylig ble denne grafen publisert på Calamities of Nature som er en online tegneserie (anbefales virkelig). På den vertikale aksen er prosentandelen av befolkningen som har akseptert evolusjonsteorien, og på den horisontale aksen har vi bruttonasjonalprodukt per innbygger.

Vi ser at Norge ligger ganske langt oppe til høyre. Altså har vi generelt et av de høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger (med unntak av Luxemborg som ikke fikk plass på grafen), og vi har en relativt høy andel av befolkningen som har akseptert evolusjonsteorien. Alt dette er bra, spesielt om vi sammenligner oss med USA som tydelig avviker fra mønsteret her.

Dessverre har jeg en stygg mistanke om at det er den horisontale aksen som de fleste her til lands vil fokusere mest på, mens den vertikale aksen kanskje burde bekymre oss enda mer. Her blir vi slått av både Sverige, Danmark, Island og Storbritannia m.fl.

Hvis vi ikke kommer oss høyere oppover på den vertikale aksen kan vi risikere å ende opp som nasjonenes Paris Hilton: dumme og rike! Uten tilstrekkelig satsing på kunnskap og kunnskapsforvalting vil vi før eller siden falle mot venstre på den horisontale aksen også.

Spørsmålet blir altså: hva kan vi gjøre for å komme høyere på den vertikale aksen? Tenk på det.

(Kilde.)

Kvistgjengeri eller kvakksalveri?

I fredagens utgave av Stavager Aftenblad kunne vi lese om Hans Skjervheim som finner «usunn energi» i boliger ved hjelp av søkevinkler i metall. Artikkelen finnes også på nettet her. Søkevinkler brukes stort sett til samme formål som ønskekvister og pendler: finne vannårer og kabler i bakken, jordstråler og auraer med mer. Dette fenomenet (som kalles dowsing på engelsk) er med andre ord sterkt tilknyttet alternativmiljøet.

Jeg skal ikke gå inn på detaljene i artikkelen, det kan jeg nemlig overlate til elevene mine neste gang jeg underviser fysikk 1. Denne artikkelen passer svært bra overens med kompetansemålet i faget som sier at elevene skal kunne:

gi eksempler på noen alternative forklaringsmodeller som ikke er forenlige med fysikkens forklaringer, og som heller ikke baserer seg på vitenskapelig metodikk

En annen fin ting med «kvistgjengeri» er at det kan testes vitenskapelig med ganske enkle midler. La oss anta vi skal teste om vi kan finne vann med en ønskekvist. Vann er noe vi vet eksisterer, i motsetning til auraer og jordstråling, samt det er lett tilgjengelig.

1. Utstyr

Du trenger:

  • En flaske (eller annen form for beholder) med vann
  • To bøtter (eller lignende) som du kan dekke over vannbeholderen
  • Ønskekvist eller søkevinkler (usikker på om det finnes noen konkrete spesifikasjoner på disse)
  • Mynt eller terning

2. Forberedelse

Det er to ting som må gjøres før selve forsøket kan gå i gang. Først må du finne et område hvor det ikke finnes noe som forstyrrer ønskekvisten. Test et område ved å gå over med ønskekvisten helt til du er sikker på at det er god nok plass til oppsettet. For det andre må du teste at ønskekvisten faktisk reagerer på vannbeholderen. Fyll denne med vann og gå forbi med ønskekvisten. Dersom den reagerer er vi på god vei. Hvis ikke har du allerede vist at kvistgjengeri er kvakksalveri.

3. Gjennomføring

En person kaster mynten eller terningen for å avgjøre hvilken bøtte vannbeholderen plasseres under. Skal testen være skikkelig bør den være en såkalt dobbel blindtest. Det vil si at den som skal søke ikke er til stede når vannbeholderen skal plasseres, og den som plasserer vannbeholderen ikke er til stede når det søkes. Dermed er det ingen som kan jukse ved å gi noen hint, bevisst eller ubevisst.

4. Resultat

Det er ikke urimelig å få en treff i ny og ne, utfordringen blir å finne hvor mange treff søkeren må ha for at det skal være mer enn bare tilfeldigheter. Dette kan man regne ut, men det er ikke noe man gjør på en enkel kalkulator. Formelen for å finne oddsene er oppgitt på slutten av innlegget. Noen enkle eksempler kan vi likevel ta.

Dersom du gjentar forsøket 10 ganger er oddsen for å finne vannet 5 ganger ca. 1:2.7, for å treffe 7 ganger er den 1:18.3 og for 9 ganger er den 1:1024. Skal forsøket ditt være av interesse bør du altså ha rett minst 9 ganger. Dersom du slår oddsen flere ganger kan du være aktuell til å vinne 1 million dollar fra James Randi!

For litt mer inspirasjon ta også en titt på følgende video fra The Enemies of Reason med Richard Dawkins:


 

For de spesielt interesserte kan vi finne oddsen ved hjelp av følgende formel:

1:\frac{1}{1-\sum_{i = 0}^{i = k}\binom{n}{i}0.5^i 0.5^{n-i}}

 

Her er n antall ganger du gjennomfører forsøket og k er antall ganger du treffer. Dersom det finnes en bedre modell for dette er det bare å komme med innspill i kommentarene.

En ærverdig pensjonist

Så var romfergene romfergen Endeavour* satt på bakken for godt. På onsdag landet romfergen Endeavour for siste gang på Kennedy Space Center. Som en liten heder til romfergen samler jeg her et par linker til interessante artikler og videoer om romfergene. Enjoy!

Romfergen Discovery skytes opp 23. oktober 2007.

Video av Endeavour som blir skutt opp (fra NASAtelevision på Youtube).

Unik video av oppkytningen av Endeavour fra NASA. 250 bilder per sekund, nesten 20 000 bilder totalt.

Fantastiske bilder av Endeavour som dokker med den internasjonale romstasjonen (ISS) tatt fra bakken! (Fra Phil Plaits Bad Astronomy).

Video av Endeavour som kommer hjem (fra NASAtelevision på Youtube).

Unik video av oppskytningen av romfergen Atlantis i November 2009 på oppdrag STS-129 (fra ReelNASA på Youtube).

Per Aspera Ad Astra – Bragder og tragedier (fra damewse på Youtube: Sagan Series pt. 4).

* Foreløpig er det romfergene Enterprise, Discovery og nå Endeavour som er pensjonert. Atlantis har en ferd igjen foran seg i juli 2011 (se her).

Er det mulig?

Følgende bilde ble meg presentert av noen elever med påfølgende spørsmål: er det mulig?

Er det mulig?

Da jeg ble stilt spørsmålet måtte jeg innrømme at jeg ikke visste. Dessverre grep jeg ikke muligheten til å teste det ut der og da, noe jeg i ettertid kanskje burde gjort. Uansett er det en fin mulighet til å leke Mytbuster. Det er et forholdsvis enkelt oppsett, så de fleste kan prøve dette hjemme. Mitt resultat:

Confirmed!

Myte: bekreftet! Det er mulig å balansere en linjal på kanten av et bord (eller en penn) ved hjelp av en strategisk plassert hammer.